Delicious er et veldig rasjonelt verktøy for å holde styr på de nettbaserte ressursene man ønsker å ta vare på. Det kalles også for ”sosial bokmerking”.  Man går inn på delisious.com og oppretter en bruker helt gratis, og så er man i gang. Man kan være anonym som bruker.

Her inne kan man kategorisere favorittbokmerkene sine. Finner man en nyttig side på nettet, lagrer man nettadressen, opplysninger om ressursen og tagger den på deliciouskontoen. Det som er veldig bra, er at man kan tagge bokmerkene og kategorisere dem i temaer. Dette gjør at det er oversiktlig og greit å finne tilbake til et bokmerke. Etter hvert vil det bli mange bokmerker, og da kan det fort bli uoversiktlig. Men ikke i delicious.

Når man har opprettet en bruker i delicious, kan man importere alle favorittbokmerkene man har lagret i nettleseren tidligere. Med noen få tastetrykk er disse inne i delicious.

I utgangspunktet kan alle se hvilke bokmerker man har lagret, men man kan også velge å ikke dele. At man kan dele nyttige bokmerker på denne måten er genialt. Når man som lærer i forberedelsen til et prosjekt eller tema surfer etter gode ressurssider på nettet, kan man lagre alle man finner i delicious. Hvis alle man jobber på trinn sammen med, eller alle på skolen også har en konto på delicious kan man dele gode bokmerker med hverandre. Dette vil være et veldig nyttig nettverk, og det vil være tidsbesparende for den enkelte lærer. På vår skole har det vært en del forskjellige måter å dele gode nettressurser på. En del blir lagret i Fronter, noen blir sendt på mail og andre blir slått opp på et papir på fellestavla.

Man kan også lagre gode nettressurser for interesser og hobbyer man har. Og så kan man dele dem med venner og familie.

Når man søker etter noe man vet man har lagret inne på delicious, får man først frem sine egne bokmerker, og så får man frem andres ressurser innenfor det samme temaet. Dette søket er mer spesifikt enn ved et tilsvarende søk på www.google.com.

Det absolutt beste med delicious er at du ikke er avhengig av hvilken maskin du jobber på. Du har tilgang til delicious uansett, når du er på internett. Du logger deg bare på, og så er alle bokmerkene tilgjengelig.

Jeg vil på det sterkeste anbefale alle å opprette seg en bruker på delicious og få orden på bokmerkene sine.

Oppgave 1 – tagging

Tagger – keywords er ord som man legger til for å finne tilbake til et bokmerke, datafil eller bilde ved en senere anledning.

Tagging innebærer at man bruker ord eller fraser, såkalte “tagger”, for å beskrive for eksempel bilder, lenker eller litteratur-referanser. På denne måten kan man gruppere objekter som har blitt beskrevet med den samme taggen. Ofte kan man også se hvilke objekter andre har beskrevet med de samme taggene som man selv har brukt.

Tagging av RSS-kanaler hjelper deg å organisere og finne frem til ønsket kanal.

I delicious.com (sosiale bokmerker) kan man bruke tagger for å merke bokmerkene sine, slik at det blir lett for seg selv og andre å finne interessante sider innenfor et tema.

Erfaring med tagger
Jeg har liten og ingen erfaring med tagger. Jeg har heller ikke brukt delicious så mye ennå, men har oppretta en bruker og skal utforske dette nærmere. Da regner jeg med at jeg får bruk for tagger, og at de vil gjøre søkingen enklere.

OPPGAVE 1 – RSS

HVA ER HENSIKTEN?
RSS er forkortelse for Rich Site Summary, også kalt ”levende bokmerker”. Hensikten med RSS er å gjøre det enklere å følge med på nyheter på nettsider man finner interessant. I stedet for at man klikker seg inn på hver og en av nettsidene for å sjekke om det er noen oppdateringer, blir man varslet automatisk. Fantastisk! Nyhetene kommer til deg! Dette forutsetter at nettsiden har opprettet en RSS kanal som man kan knytte seg opp til.

HVILKEN BRUK ÅPNER DETTE FOR?
Dette åpner for en mer effektiv og nyttig bruk av Internett. Man bruker ikke tid på å surfe rundt etter nyheter. Ved bruk av RSS får du får fort oversikt over overskriftene på favoritt-nettsidene dine. På denne måten er det lett å sortere ut hva som er interessant og ikke. Ikke alle oppdateringer som blir gjort er kanskje like interessante, og du kan på denne måte velge selv hva du vil kikke nærmere på. Abonnerer man på RSS fra en nettavis, vil man bli oversvømt av innslag på RSS-kanalen siden nettaviser oppdateres ofte. Det er kanskje derfor bedre å bruke RSS på sider som ikke oppdateres så ofte.På Internett vises RSS ofte i form av klikkbare oransje ikoner: Du legger til nettsiden som et slags bokmerke, men dette er et bokmerke som oppdateres automatisk.

HVORDAN FUNGERER DET I PRAKSIS?
Du må ha et program på maskinen din, for å kunne lese RSS lokalt. Det fins også nettbaserte løsninger som lar deg logge inn på en internettside og lese RSS-kanalene dine hvor som helst fra hele verden. Google reader er en god RSS-leser, siden den er Webbasert. Du er ikke avhengig av å logge deg på samme maskin hver gang du vil sjekke nyhetene. Google reader er lett å bruke siden den er Ajax-basert, man kan filtrere ut informasjon raskt, man kan se interessant statistikk over RSS-bruken og man kan markere gode RSS-innlegg med stjerne.

 
MINE ERFARINGER
Siden jeg er administrator av Fronter ved vår skole, bruker jeg RSS her. Jeg har på denne måten oversikt over hvilke trinn som bruker Fronter aktiv, uten at jeg trenger å gå inn i de enkelte rom                                        

Jeg har ikke brukt RSS på nettleseren tidligere. Men jeg ser helt klart fordeler med å slippe å surfe rundt på alle sider man følger med på.

Kort fortalt vil bruk av RSS gjøre at nyheter og informasjon kommer til deg i stedet for at du må gå til kilden selv for å sjekke etter oppdateringer.

Skal avslutte modul 2 med noen tanker rundt arbeidet og hva jeg har lært.

Både i Bodø kommune og ved Høgskolen i Bodø brukes Fronter som LMS. Jeg var derfor helt ukjent med It`s learning da jeg startet på dette studiet. Men jeg er blitt veldig positivt overrasket, og vil faktisk si at prøveverktøyet i It`s learning er en god del bedre enn prøveverktøyet i Fronter. Man kan lage flere alternative spørsmål, og testene blir på den måten mer spennende og inspirerende for elevene. Men når det er sagt, er det helt klart muligheter i Fronter også.

Siden verktøyet var helt nytt, var det veldig nyttig å prøve ut en test før man selv gikk i gang. Jeg brukte en del tid på å prøve ut de forskjellige spørsmålstypene, og lagde meg en prøve-test under mappen prosjekter. Når jeg da hadde laget prøven ferdig, klarte jeg ikke å kopiere den over til mappen hvor den skulle publiseres. Det endte opp med at jeg lagde testen på nytt i publiseringsmappen.

Jeg brukte også en del tid på å finne fagstoffet, og utforme spørsmål som var relevant ut fra målene i faget. Når man som lærer underviser i et tema i et fag, er man inne i fagstoffet som er gjennomgått, og det vil da være mye enklere å vite hva man skal teste elevene i. De første gangen man bruker prøveverktøyet vil det ta litt tid. Men etter hvert som man blir vant til å lage tester vil det gå raskere, og man vil også se tidsgevinsten.

Lærestoffet i modulen var veldig bra og til stor hjelp. Jeg fikk mange gode ideer som jeg kan bruke i arbeidet med å få i gang en aktiv bruk av digitale tester ved skolen vår. Lærestoffet om hvordan man lager gode spørsmål og tester, og de forskjellige fasene vil jeg bruke i opplæring av personalet. Man må tenke gjennom på forhånd hva man skal bruke testene til og hva som er formålet med testen.

Hvordan man kan la elevene lage tester selv, og tips om gjenbruk av spørsmålene var interessant, og jeg skal prøve å få dette til ved vår skole.

At de andre studentene skulle ta testen min var motiverende. Men det er kun ni medstudenter som har tatt testen, og kun en som har gitt tilbakemelding i forum for spørsmålskvalitet. Det var litt nedtur når man har lagt ned så mye arbeid. Et tips kan kanskje være å dele studentene inn i grupper, hvor alle i gruppen skal ta de andres tester og gi dem tilbakemelding.

Oppsummert var dette en veldig lærerik og nyttig modul!

Jeg laget en test om Hinduismen med utgangspunkt i læringsmålene i RLE, religion, livssyn og etikk etter 7. årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• samtale om sentrale buddhistiske fortellinger
• samtale om buddhisme, buddhistisk livstolkning og etikk med vekt på Buddha, synet på tilværelsen, menneskesyn, læren, ordenssamfunnet, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster
• forklare en buddhistisk høytidskalender og beskrive buddhistiske høytider og sentrale ritualer
• beskrive tempelet og klosteret og reflektere over deres betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner
• presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til buddhismen

Hensikten med testen er å sjekke ut hvor mye elevene har fått med seg av lærestoffet om Hinduismen.

Jeg bestemte meg for å prøve ut forskjellige spørsmålstyper, og brukte 7 forskjellige på 10 spørsmål.

I spørsmål 1, 7 og 10 brukte jeg finn-par spørsmålsvarianten. Her får elevene presentert to lister og skal finne parene som hører sammen ved å dra boksene til riktig plass. Denne type spørsmål brukes til å teste forståelsen av relatert informasjon. Denne spørsmålstypen er basert på gjenkjennelse og er spesielt egnet for bilder.

I spørsmål 1 var det tekst i begge felten med enkle, elementære spørsmål som skulle gi elevene en god start på testen. Spørsmål 7 handlet om de buddhistiske høytidene, og jeg hadde i utgangspunktet tenkt å ta med flere høytider. Det ble kanskje litt mye tekst i boksene, og spørsmålet om høytidene kunne nok ha vært formulert annerledes. I spørsmål 10 kombinerte jeg tekst og bilde. Her brukte jeg bilder av sentrale gjenstander i Buddhismen.

I spørsmål 2 brukte jeg fyll ut blank-spørsmål. Jeg blanket ut enkelte ord i en setning, og så skulle elevene fylle inn disse ordene i de tomme tekstfeltene. I denne type spørsmål får man testet ut elevenes evne til å huske fakta og kunnskaper de har tilegnet seg.

I spørsmål 3 og 8 brukte jeg rekkefølge-spørsmål. Her skal elevene sortere en liste med alternativer i riktig rekkefølge. De drar boksene og slipper dem på riktig plass. I spørsmål 3 skulle elevene dra bokser med ord slik at det ble en fullstendig setning. En ganske enkel og grei oppgave. I spørsmål 8 skulle elevene finne den edle veien med 8 stadier. Jeg måtte skrive 2 stadier i hver boks, for at det ikke skulle bli for mange. Prøvde først ut med 8 bokser, men da vistes bare 3-4 bokser i vinduet, og man måtte scrolle bort for å se alle. Da ble det vanskelig å få dratt boksene til riktig plass.

Spørsmål 4 var et enkelt enten/eller-spørsmål. Her var det to alternativer, hvor et var det riktige.

Spørsmål 5 var et flervalgspørsmål. Her krysser elevene av i boksen ved siden av riktig svar. Det er kun et svar som er riktig. Slike spørsmål bør formuleres klart, og er gode å bruke til å teste ut læreplanmål innenfor emnet.

I spørsmål 6 brukte jeg et flere svar-spørsmål. Dette er i hovedsak et flervalgsspørsmål, men her er flere alternativer riktige. Flere svar-spørsmål kan være vanskeligere å svare på sammenlignet med flervalsspørsmål fordi elevene må vurdere en større mengde informasjon på en gang.

Spørsmål 9 var et velg fra liste-spørsmål. Her mangler det noen ord i en setning. Elevene velger ord fra en rullegardin med alternativer. Denne type spørsmål tester elevenes evne til å huske fakta og kunnskap de har gjennomgått.

Jeg valgte å ikke bruke spørsmålstypen åpent svar og kortsvar, fordi disse krever manuell retting etterpå. Men slike spørsmål er viktige å bruke i tester, da elevene får vist hva de kan uten og måtte ta hensyn til nøkkelord og alternativer.

Jeg skal i dette innlegget ta for meg hvordan det er mulig å bruke tester inn i undervisningen. Jeg skal prøve å beskrive tre mulige undervisningsopplegg med nåsituasjon, ønskede gevinster og hvordan dette kan realiseres i praksis.

Først skal jeg kort beskrive nåsituasjonen ved vår skole. Lærerne har ikke vært godt kjent med prøve-verktøyet og har derfor i liten grad tatt dette i bruk i undervisningen. Høsten 2008 har vi hatt faste kursdager for lærerne i digital kompetanse. Vi har jobbet mye med bruk av Fronter, og digitale tester har vært et av temaene. Dette har ført til at digitale tester har blitt tatt mer i bruk på 4. til 7. trinn. Det har vært litt forskjellig hva og hvordan de har brukt verktøyet, og vi har ennå en vei å gå i forhold til å ta i bruk digitale tester på en god måte.

Etter å ha jobbet med å lage en egen test i It`s learning, er det litt nedtur å lage tester i Fronter. Prøve-verktøet i Fronter er ikke like spennende og gir ikke like mange muligheter som det gjør i It`s learning. I Fronter er det få variasjonsmuligheter, og prøvene blir derfor litt ”kjedeligere” enn i It`s learning.

Opplegg 1. Fredagsprøven

Etter at Kunnskapsløftet kom i 2006 skal skolen være mer fokusert på måloppnåelse. Det er klare mål for hva elevene skal lære i de forskjellige fagene. Hver uke formulerer lærerne på trinnene ukas mål i de forskjellige fagene, og ved ukas slutt sjekker de ut om elevene har nådd målene. Vi har hatt diskusjoner i personalet om hvordan vi kan måle at målene er nådd, og har kommet frem til forskjellige metoder. Ukesluttprøve eller fredagsprøven, diskusjoner rundt ukas mål, loop og samtaler med den enkelte elev er noen av metodene som er tatt i bruk. Fredagsprøven blir laget av lærerne på det enkelte trinn, og er i papirutgave. Lærerne må deretter rette bunkene for hånd, og dette tar tid. Ved å ta i bruk digitale tester i dette arbeidet, vil for det første elevene oppleve fredagsprøven som mer inspirerende og for det andre vil læreren spare mye tid i rettearbeidet. Elevene får også en rask tilbakemelding på hvordan de har gjort det på prøven. Læreren kan gå inn å se på resultatene og legge inn en kort kommentar til den enkelte elev. Oppgaven med å lage testen kan gå på rundgang blant lærerne på trinnet.

Opplegg 2. Engelsk grammatikk/gloser

Den tradisjonelle måten å lære seg engelsk grammatikk og gloser på er pugging! Dette kan jo være nyttig, men kan også oppleves som veldig kjedelig og uinspirerende for elevene. Forlagene har laget gode nettsteder til læreverkene, og bruk av disse kan gi en god variasjon og inspirasjon for elevene. For at læreren skal finne ut om elevene har lært seg glosene til ukas tekst og grammatikken som er gjennomgått, er det veldig vanlig å ha glose- og grammatikkprøver. De fleste elevene legger mer flid i øvingen hvis de vet at de blir sjekket av læreren. Mange gjør det til en konkurranse å få flest mulig rett på prøvene. Nok en gang sitter læreren igjen med bunker som skal rettes. Ved å bruke prøve-verktøyet i en LMS sparer læreren seg mye rettearbeid.

I et fag som engelsk og i arbeidet med grammatikk, kan man bruke prøve-verktøyet til å la elevene lage egne tester. På denne måten må elevene reflektere over fagstoffet på en annen måte, og det vil være mye læring i denne måten å jobbe med stoffet på. Etterpå kan elevene ta hverandres tester. Dette vil virke motiverende på elevene og de vil gjøre en ekstra innsats med arbeidet når de vet at de andre skal løse deres test.

Opplegg 3. Temaarbeid i RLE, naturfag eller samfunnsfag

I fag som RLE, naturfag og samfunnsfag legges det ofte opp til forskjellige arbeidsmåter. Prosjekter og gruppearbeid er noen av metodene som brukes. Ved starten av et tema kan man ha en brainstorming på hva elevene kan om tema fra før. Dette kan gjøres ved å bruke prøve-verktøyet. Man kan lage en test hvor elevene skal svare på noen spørsmål med flere alternativer, og også spørsmål hvor de skal skrive inn hva de vet om forskjellige emner i temaet. Ved slutten av temaarbeidet kan man kjøre testen på nytt, og elevene vil da oppleve at de har lært mye underveis. En slik før-screening blir brukt av mange lærere, men da som oftest i papirutgaven.

Hvis arbeidet er lagt opp som et gruppearbeid, kan en av oppgavene være at gruppa skal lage spørsmål til de andre gruppene. På denne måten kan elevene samarbeide om og reflektere rundt hva som er viktig i det lærestoffet de jobber med.

Læreren kan lage en test om temaet som kan tas flere ganger, og hvor elevene får tilbakemelding underveis. Hvis eleven svarer feil, kan tilbakemeldingen være et hint om hvor eleven kan finne ut mer om akkurat dette. Denne testen kan elevene ta flere ganger, og målet er å få et høyere score for hver gang. Dette forutsetter at eleven jobber med det fagstoffet han ikke behersket imellom prøvene.

Generelt om digitale tester

Det vil være lurt å lage en spørsmålsbank ved skolen, med forskjellige kategorier under de forskjellige fagene og trinnene. Her legger den enkelte lærer inn spørsmål etter hvert som han lager de. Man vil på denne måten få en bra gjenbruk av spørsmålene, og mindre arbeid på den enkelte lærer. Man kan også lagre gode spørsmål som elevene har laget.

Det som går igjen i mitt innlegg, er besparing av tid og motivasjonen til elevene. Bruk av digitale tester som gir umiddelbare tilbakemeldinger, vil være tidsbesparende i en hektisk lærers hverdag. Når skolen har fått opparbeid seg en god spørsmålsbank, og lærerne er blitt trygge i å lage testene, vil tidsgevinsten være enda større.

Det andre er motivasjonen til elevene. Etter å ha tatt en undersøkelse blant elevene på 5. til 7. trinn om hvilke arbeidsmåter de likte, ble data trukket frem som en av de beste. De syns data er artig og en god variasjon til læreren og boka. Ved å la elevene være med å lage digitale tester, vil de reflektere over og se fagstoffet på en annen måte.

Her kan dere lese om forholdene på toalettene på skolen jeg jobber! Stygg sak, som vi jobber hardt med!!

Les her

Prosessorientert skriving i Fronter – mappevurdering

På skolen vår har vi brukt Fronter i to år, nå godt i gang med tredje året. Vi startet bra og brukte Fronter mye til kompetansedeling og informasjon blant personalet. Vi i ledelsen stilte krav til bruk av Fronter ved kun å legge ut informasjon til lærerne i dette forumet.

Etter hvert kom vi i gang med å bruke Fronter også opp mot elevene, da først og fremst på mellomtrinnet. Bruken har gått veldig mye i å legge ut informasjon, og at elevene har lastet opp arbeid de har jobbet med, da hovedsakelig i Word. I hvor stor omfang dette har vært gjort, har vært tilfeldig og avhengig av den enkelte lærer.

For å få til en mer strukturert og pedagogisk bruk av Fronter, skal jeg skissere et opplegg rundt bruk av mappevurdering i norskfaget på 7. trinn.

Det har i den senere tid skjedd mye innen feltet digital mappevurdering. Flere nasjonale styringsdokumenter viser at bruk av digitale mapper i skolen er et satsningsområde. To eksempler på dette er Utdannings- og forskningsdepartementets Program for digital kompetanse 2004 – 2008 som sier: ”Innen 2008 skal vurdering med digitale mapper være tatt i bruk på alle nivå i utdanningen.”

I stortingsmelding 30, ”Kultur for læring” står det: ”Kvalitetsutvalget foreslår at mapper skal tas i bruk både i opplæringen og som en del av vurderingen av lærlinger og elever.”

I Bodø kommunen bestemte de i fjor høst (2007) at alle på 5. og 8. trinn skulle i gang med digital mappevurdering i norskfaget. Norsklærerne på disse trinnene fikk todagers kurs og så var det bare å gå i gang. Resultatet har vel heller vært så som så, og ikke mange skoler er kommet i gang med dette. Slik jeg ser det, må det forankres inn hos den enkelte skole, og at vi i barneskolen må starte på et lavt nivå, for så å bygge videre på grunnkunnskapen.

For å komme i gang med dette på vår skole, har vi diskutert i ressursgruppa for digital kompetanse hva og hvordan digital mappevurdering skal være hos oss. I tillegg til å følge kommunenes IKTplan på alle trinn, er vi blitt enige om en struktur på den digitale mappevurderingen. Vi ønsker ikke å legge lista for høyt. Elevene på fjerde trinn skal lære seg mappestrukturen på undervisningsnettet vi jobber i, i tillegg til å lære enkle ting i Fronter. Dette fordi det er alfa omega for elevene å kunne skjønne mappestruktur for å kunne begynne å jobbe med digitale mapper. På femte trinn skal elevene fortsette arbeidet med mappestrukturen, men de skal også utvide bruken av de forskjellige verktøyene i Fronter: praterommet (Chat), laste opp forskjellige typer filer, Forum og prøveverktøyet. På sjette trinn skal elevene i gang med en enkel variant av mappevurdering, og på sjuende trinn skal de gjennomføre opplegget jeg nå skal skissere.

Kompetansemål i norsk 7. årstrinn – sammensatte tekster:

• Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

-          Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy.

-          Bruke sang, musikk og bilder i fremføringer og presentasjoner.

-          Bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon.

-          Vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner.

-          Bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene.

7. trinn har et eget rom i Fronter. I menyen til venstre i dette rommet oppretter vi en hovedmappe som heter Prosessorientert skriving i norsk. Under denne ligger det mapper i 3 nivåer – 3 læringsfaser. Mappene tilpasses ut fra hvem som skal ha tilgang til dem.

Fronter-dokument er dokumenter som er spesielt egnet til prosessorientert arbeid. Dokumentet bygges opp avsnitt for avsnitt, og en kan legge inn kommentarer på avsnittsnivå og til og med arbeide med ulike versjoner. Dokumentet opprettes og endres i Fronter og en er ikke avhengig av å mestre f.eks. Words kommentar- og versjonsfunksjoner. Videre behøver en heller ikke å laste opp og ned filer.
 

Nivå 2. Responsmappe

Dette er en mappe som bare brukes til underveisevaluering fra medelever. Elevene settes i responsgrupper på 4 til 5 elever i hver gruppe. Eleven har skrevet mer/endret på oppgaven ut ifra lærerens kommentarer i arbeidsmappen. Eleven vil nå i responsmappen få innspill og kommentarer fra de andre elevene på sitt arbeid, og disse kommentarene kan eleven så ta med tilbake til sin personlige mappe for videre arbeid og nye kommentarer fra læreren.

Underveis i prosessen kan elevene også opprette diskusjonsforum i Fronter, hvor de får innspill fra alle medelevene på trinnet, og ikke bare de som er i samme responsgruppe.

Sentralt i mappemetodikken ligger utvikling av selvrefleksjon og evaluering av medelever.

Nivå 3. Presentasjonsmappe – samlemappe

Etter å ha benyttet seg av kommentarer fra både lærer og elevene i responsgruppa skal eleven i den tredje og siste fasen velge ut arbeid fra arbeidsmappen. I løpet av perioden har eleven produsert flere arbeid. I den siste mappen, ”Presentasjonsmappe – Samlemappe – Læringsfase 3”, skal eleven legge inn de arbeidene som han er mest fornøyd med. Han trenger derfor ikke å legge inn alle han har produsert i løpet av perioden. Utvelgelsen av arbeidene skal grunngis, og dermed være med å øke elevens refleksjon omkring eget arbeide.

Læreren gir tilslutt eleven en evaluering av arbeidet gjennom kommentarverktøyet i Fronter.

Hele veien i prosessen jobber læreren som veileder og legger til rette for faglig utvikling helt fram til sluttevalueringen. Det er viktig at målene for arbeidet og vurderingskriteriene er kjent og forklart for elevene før de går i gang med arbeidet. I Fronters prøveverktøy kan læreren opprette og gjennomføre en rekke ulike prøver underveis i prosessen.

Mappevurdering er ikke bare en vurdering av ei mappe, men en vurderingsform som fokuserer på læringsarbeidet og prosessen underveis. Det er en måte å arbeide på som får konsekvenser for elev- og lærerrollen, og for hvordan undervisningen organiseres!

Så er jeg tilbake på bloggen som jeg oppretta som en del av modul 7 i Lederutviklingsprogrammet jeg følger på Høgskolen i Bodø. Nå som jeg er i gang med studiet Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon ved Høgskolen i Sør-Trøndelag får jeg bruk for den igjen.

Jeg er ikke blitt helt fortrolig med å bruke blogg, men kanskje etter dette studiet blir jeg bitt av basillen…

Ja, nå er vi godt i gang med oppgaven vår, faktisk nesten ferdig. J
Det har vært en interessant og lærerik prosess.

Vi har valgt å ta utgangspunkt i hva vi som skoleledere må gjøre for å få til ei digital kompetent skole. Det første vi måtte få på plass var å definere innholdet i hva digital kompetanse er. Ola Erstad definerer det slik:

”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn.” (Erstad, 2005) 

Karlsen og Wølner, 2006 mener at denne definisjonen ikke er dekkende for hva digital kompetanse skal være innenfor utdanning. De mener at for lærere er digital kompetanse i tillegg å kunne bruke verktøy i læreprosessen slik at elevene opplever mestring og læring. Deres definisjon er derfor:

”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier som verktøy i læreprosessen, for mestring og for å lære å lære.”

Vi mener det ikke blir nok å legge Erstads definisjon til grunn, men at lærerne også må ha den didaktiske og pedagogiske kompetansen på plass.

Erstad (2005) omtaler også hva som kjennetegner den digitalt kompetente skolen:

• Optimal infrastruktur
  
• Helhetlig strategiarbeid hos ledelsen
  
• Visjonære styringsinstrumenter
  
• Digitale læringsressurser
  
• Elever som aktive kunnskapsprodusenter
  
• Læreres kompetanse i pedagogisk bruk av IKT
  
• Fleksible rammevilkår og læringsmiljø

Vi ser at det er mange ting å ta tak i, men vi er godt i gang på veien til å bli en digital kompetent skole.